Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Betydning og bruk

  1. vektstang(system) til å holde noe i likevekt
    Eksempel
    • balansen i et ur
  2. (evne til) likevekt
    Eksempel
    • holde, miste balansen;
    • være ute av balanse;
    • turnere har god balanse
  3. i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
    Eksempel
    • finne en god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbud og etterspørsel
  4. oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • sette opp balanse ved årsskiftet
  5. likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
    Eksempel
    • regnskapet viser balanse

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold

oppveie

verb

Opphav

opprinnelig ‘veie så mye at vektloddene kommer i balanse med det som veies’

Betydning og bruk

utjevne, gå opp i opp med;
erstatte, utjevne
Eksempel
  • ulempen oppveies av store praktiske fordeler

hårfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. så tynn at det ligner på et hårstrå;
    svært fin (7);
    Eksempel
    • tegne en hårfin strek
  2. svært liten;
    Eksempel
    • en hårfin nyanse;
    • en hårfin balanse;
    • de vant med hårfin margin;
    • av og til er det bare en hårfin forskjell mellom rett og galt

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

kjønnsbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

balanse (3) mellom kvinner og menn
Eksempel
  • arbeide for en bedre kjønnsbalanse blant ledere i næringslivet

aktivaside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av aktiva, flertall av aktiva

Betydning og bruk

del av et regnskap som viser bruttoformue;
jamfør balanse (4)

finstemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument: som er fint stemt (2
  2. som er nøye tilpasset
    Eksempel
    • en finstemt balanse mellom dikt og virkelighet

balanseevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til balanse