Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bale

Tyding og bruk

ståk, styr (1
strev, mas

Artikkelside

bale

bala

verb

kløyvd infinitiv: -a

Uttale

baˋle

Opphav

samanheng med islandsk bala ‘henge med, halde seg i live’ og færøysk balast ‘halde ut’

Tyding og bruk

streve (2) træle, anstrengje seg
Døme
- bale med tung bagasje;
- kva er det du balar med?
tale høgmælt, skjenne;
mase (2), gnåle

Artikkelside

uendes

adjektiv

Tyding og bruk

uendeleg
- eit uendes bal
som adverb:
- uendes langt, lenge

Artikkelside

drass

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør drasse

Tyding og bruk

drags (1), bal (2), strev (1)
Døme
- alt drasset med flyttinga
noko ein drassar på
Døme
- ta med seg drasset sitt

Artikkelside

drask

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør draske

Tyding og bruk

bal, møde (

Artikkelside

drags

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dragse

Tyding og bruk

dragsing, bal
Døme
- det er eit drags med desse pakkene
bagasje, pikk og pakk

Artikkelside

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (

Tyding og bruk

noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
Døme
- ta inn ballast
i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
Døme
- ha nok ballast til å reise ut i verda
noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
banelekam
Døme
- ballast langs togskinnene