Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
bakende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bak
(
3
III)
Tyding og bruk
attarste ende (av noko)
kroppsdel frå nedst på ryggen til øvst på låra
;
bak
(
1
I
, 1)
Døme
setje seg på bakenden
Artikkelside
pomp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
pamp
Tyding og bruk
særleg i barnespråk:
bakende
sur, treg person
;
jamfør
surpomp
Artikkelside
impala
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå zulu
Tyding og bruk
raudbrun afrikansk antilope med kvit buk og bakende
;
Aepyceros melampus
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
gump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gumpr
;
samanheng
med
gaupn
Tyding og bruk
bakende
,
bakdel
på fugl: kroppsparti mellom brystbein og stjert
Artikkelside
stuss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
bakende
Døme
bakstuss
røyrstump med gjenge
Artikkelside
stiltre
stiltra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
stjǫlr
‘bakende’,
eigenleg
‘gå med stive føter’
Tyding og bruk
gå varleg, liste (seg)
Døme
stiltre seg ut av rommet
Artikkelside
rumpe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
bakende
,
sete
(
2
II)
rove
,
hale
(
1
I)
Døme
kurumpe
Faste uttrykk
sitje på rumpa
òg: vere passiv
Artikkelside
rauv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauf
‘hol’
Tyding og bruk
bakende
,
rumpe
,
ræv
Artikkelside
rass
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ars, rass
m
Tyding og bruk
bakende
;
endetarmsopning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100