Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

avdekke

verb

Betydning og bruk

vise, bringe for dagen
Eksempel
  • arkeologene avdekket en steinalderboplass;
  • undersøkelsene avdekket en rekke mangler

masseundersøkelse

substantiv hankjønn

masseundersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

undersøkelse av en stor gruppe mennesker, særlig for å avdekke sykdom på et tidlig stadium;
Eksempel
  • gjennomføre en masseundersøkelse for livmorhalskreft

kvasivitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som gir seg ut for å være vitenskapelig uten at den holder mål;
useriøst fagområde
Eksempel
  • avdekke konspirasjonsteorier og kvasivitenskap

kartleggingsprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve for å evaluere nivået til skoleelever i for eksempel regning, lesing, engelsk eller digitale ferdigheter
Eksempel
  • formålet med kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging av elever

detektiv

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk detect ‘oppdage, avsløre’; fra latin detegere ‘avdekke’

Betydning og bruk

særlig om utenlandske forhold: tjenesteperson ved kriminalpolitiet eller privatperson som etterforsker forbrytelser
Eksempel
  • bli skygget av en detektiv

blottlegge

verb

Opphav

fra tysk; jamfør blotte

Betydning og bruk

legge åpent i dagen;
Eksempel
  • tenåringens blottlagte mage;
  • blottlegge privatlivet sitt på tv;
  • hun blottla sine hensikter

bankopplysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

opplysning (1) om aktivitetene til en person, et firma tilknyttet tjenester fra bank (2, 1)
Eksempel
  • gi innsyn i bankopplysninger for å avdekke svindel

beltekontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll for å avdekke manglende bruk av bilbelte
Eksempel
  • politiet gjennomførte beltekontroller i busser

sikkerhetstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av etterretningstjenesten som skal forebygge og avdekke spionasje, sabotasje og undergravingsvirksomhet

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret