Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

agent

substantiv hankjønn

Uttale

agenˊt

Opphav

av latin agens, genitiv agentis, presens partisipp av agere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • agent for brusautomater;
    • agent for et forsikringsselskap;
    • rederiets agent i USA
  2. person som arbeider i etterretningstjeneste;
    Eksempel
    • hemmelig agent;
    • agent for en fremmed makt

hemmelig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’

Betydning og bruk

  1. som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
    Eksempel
    • et hemmelig rom i kjelleren;
    • et hemmelig signalsystem;
    • ha en hemmelig avtale;
    • holde hemmelige valg;
    • en hemmelig agent;
    • holde noe hemmelig
  2. som ikke vises;
    Eksempel
    • nære et hemmelig hat mot noen;
    • jeg er hemmelig forelsket i henne

agentur

substantiv intetkjønn

Uttale

agentuˊr

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. forretning som en agent (1) har
    Eksempel
    • overta et agentur
  2. rett som en agent (1) har til å selge varer for et firma
    Eksempel
    • overdra agenturet for firmaet

faktoring

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk factor ‘agent, kommisjonær’; samme opprinnelse som faktor

Betydning og bruk

  1. det at en bedrift overlater til en egen institusjon å innkassere kundekrav;
    salg av kundekrav
  2. lån eller kreditt som en bedrift får mot å stille utestående kundekrav som garanti;

agens

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

aˊgens

Opphav

samme opprinnelse som agent

Betydning og bruk

  1. noe (legeme eller stoff) som setter i gang en prosess;
    utløsende faktor
    Eksempel
    • kjemiske og toksiske agenser;
    • forekomst av smittsomme agenser hos dyr
  2. i grammatikk: den eller det som utfører verbalhandlingen i en setning;
    motsatt patiens

føringsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser som instruerer og leder en spion eller agent

generalagent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste agent (1)

-ent 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ent (2

Betydning og bruk

etterledd særlig brukt i betegnelser for person;
i ord som agent, konkurrent og regent

agentprovisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

provisjon som en agent (1) får av det hun eller han selger

verve

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

vinne, knytte til seg
Eksempel
  • verve medlemmer, tilhengere;
  • bli vervet som agent for en fremmed makt

Faste uttrykk

  • verve seg
    bli yrkessoldat