Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i flertall kuraˊtorer; kuratoˊrer

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling
  2. person som ivaretar en annens interesser;
    verge (1, formynder;
Artikkelside

curare

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˋre

Opphav

gjennom spansk; eller portugisisk , fra et språk i familien Carib i Guyana

Betydning og bruk

søramerikansk plantegift som inneholder stryknin
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i fleirtal kuraˊtorar; kuratoˊrar

Tyding og bruk

  1. kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling;
    jamfør kuratere
  2. person som tek vare på interessene til ein annan person;
    verje (1, 1). formynder;
Artikkelside

kure 1

kura

verb

Tyding og bruk

ta eller behandle noko med ein kur (1, 1)
Døme
  • barna kura på sanatoriet;
  • ho kura håret før daten
Artikkelside

curare

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˋre

Opphav

gjennom spansk; eller portugisisk , frå eit språk i familien Carib i Guyana

Tyding og bruk

søramerikansk plantegift som inneheld stryknin
Artikkelside