Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vandre heden

Betydning og bruk

dø;
Se: heden
Eksempel
  • han vandret heden i en alder av 90 år;
  • datamaskinen min vandret heden forrige uke
Artikkelside

heden

adverb

Opphav

norrønt heðan ‘herfra’

Faste uttrykk

  • vandre heden
    dø;
    ta kvelden
    • han vandret heden i en alder av 90 år;
    • datamaskinen min vandret heden forrige uke
Artikkelside

hedning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av foreldet adjektiv heden, beslektet med hede

Betydning og bruk

  1. person som ikke hører til noen av de store religionene, kristendommen, jødedommen og lignende;
    Eksempel
    • drive misjon blant hedningene
  2. Eksempel
    • han er en reinspikka hedning
Artikkelside

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vandre hånd i hånd
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • være et vandrende konversasjonsleksikon – vite alt
  2. dra (fra sted til sted)
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • ferdig til å vandre – rede til å dø
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vandrende fant
  3. stadig flytte på seg
    Eksempel
    • birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
    • la tankene vandre
    • som adjektiv i presens partisipp:
    • i fotball:
      • vandrende spiss

Faste uttrykk

  • vandre heden
    dø
  • vandre ut
    utvandre, emigrere
  • vandrende nyre
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    rotugress
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

heidning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av forelda adjektiv heden, samanheng med hede; av heiden

Tyding og bruk

  1. person som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    heiden (1) person
    Døme
    • misjonen mellom heidningane
  2. Døme
    • han var reinspikka heidning
Artikkelside

hede

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; same opphav som hei (1

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: skoglaust og udyrka område;
Døme
  • den jyske heden
Artikkelside