Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 202 oppslagsord

overføre

overføra

verb

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    føre over
    Døme
    • fangen skal overførast til ei open avdeling;
    • summen er overført til neste sida
  2. sende, syne
    Døme
    • overføre ein fotballkamp i fjernsynet

overeksponere

overeksponera

verb

Opphav

jamfør over og eksponere

Tyding og bruk

  1. i fotografering: la lys verke for mykje eller for lenge ved fotografering;
    Døme
    • filmen var overeksponert
  2. (la) vere for sterkt utsett for
    Døme
    • bli overeksponert for stråling
  3. i overført tyding: leggje for stor vekt på eller syne fram i overdriven grad
    Døme
    • forfattaren har overeksponert stoffet

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av ostentare ‘syne fram, skryte’

Tyding og bruk

hoven eller skrytande framferd

poppe 2

poppa

verb

Opphav

frå engelsk; lydord

Tyding og bruk

få til å sprette
Døme
  • poppe popkorn

Faste uttrykk

  • poppe opp/fram/ut
    kome fram, syne seg
    • det poppar opp med parkeringshus;
    • bileta poppar fram i minnet;
    • grisungane poppar ut

poppe opp/fram/ut

Tyding og bruk

kome fram, syne seg;
Sjå: poppe
Døme
  • det poppar opp med parkeringshus;
  • bileta poppar fram i minnet;
  • grisungane poppar ut

ovre seg

Tyding og bruk

kome fram, kome opp;
syne seg;
Sjå: ovre
Døme
  • endringane ovra seg på mange måtar;
  • verdiar som ovrar seg i kulturlivet

ovre

ovra

verb

Opphav

norrønt ofra ‘lyfte, reise opp’; samanheng med over

Faste uttrykk

  • ovre seg
    kome fram, kome opp;
    syne seg
    • endringane ovra seg på mange måtar;
    • verdiar som ovrar seg i kulturlivet

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane

openberre seg

Tyding og bruk

Sjå: openberre
  1. kome til syne
    Døme
    • ei hytte openberrar seg i skogen
  2. om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
    Døme
    • Jesus openberra seg for disiplane