Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

minke

minka

verb

Opphav

norrønt minka

Tyding og bruk

  1. bli mindre;
    gå nedover;
    skrumpe inn
    Døme
    • folketalet minka;
    • det minkar i vassmagasina
    • brukt som adjektiv:
      • eit minkande folketal
  2. gjere mindre;
    minske, redusere
    Døme
    • minke utgiftene

Faste uttrykk

  • minkande måne

fallande måne

Tyding og bruk

måne i ne;
Sjå: falle

kjempemessig

adjektiv

Opphav

jamfør -messig

Tyding og bruk

svært stor, uhorveleg stor
Døme
  • ein kjempemessig måne steig opp over fjellet;
  • eit kjempemessig miljøproblem

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med solai same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferienvi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei solstrålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for solbli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider

himmellekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(større) lekam i verdsrommet
Døme
  • sol, måne, planetar, stjerner og andre himmellekamar

austanfor, austafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på austsida av
    Døme
    • austanfor Akerselva
  2. brukt som adverb: på ein stad lenger aust
    Døme
    • i fjella austanfor

Faste uttrykk

  • austanfor sol og vestanfor måne
    på ein mystisk stad langt borte

drabant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå tsjekkisk

Tyding og bruk

  1. om eldre tilhøve: livvakt hos ein fyrste
  2. måne til ein planet;

avtakande

adjektiv

Tyding og bruk

som blir mindre eller svakare
Døme
  • avtakande måne;
  • det blir avtakande vind mot kvelden;
  • interessa har vore avtakande dei siste åra

croissant

substantiv hankjønn

Uttale

kroasanˊg

Opphav

frå fransk ‘veksande (måne)'

Tyding og bruk

bakverk av butterdeig forma som ein halvmåne

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse ifå ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande
  • vekse til
    bli vaksen med kvart