Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

høgætta

adjektiv

Tyding og bruk

av fornem ætt
Døme
  • høgætta adelsfolk

høgvelboren

adjektiv

Opphav

etter tysk hochwohlgeboren

Tyding og bruk

som er av høg, adeleg ætt

jarleætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt (1) som har fostra jarlar i fleire ledd
Døme
  • vere av jarleætt

inngifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2 og gifte (2

Tyding og bruk

  1. det å gifte seg inn i ei ætt
    Døme
    • inngifte mellom strand- og fjellgardar på Vestlandet
  2. giftarmål mellom personar som er i nær slekt med kvarandre
    Døme
    • i dei små avstengde bygdesamfunna var det før mykje inngifte

inngift, inngifta

adjektiv

Opphav

av inn (2 og gifte (3

Tyding og bruk

innkomen i ein familie eller ei ætt ved giftarmål
Døme
  • ein inngift medlem i familien

gentil

adjektiv

Uttale

sjantiˊl

Opphav

frå fransk; av latin gentilis ‘(fornem) ætt, slekt’

Tyding og bruk

hovdingætt, høvdingætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt (1) som har hatt fleire hovdingar
Døme
  • dei var av gammal hovdingætt

miste ætta

Tyding og bruk

bli ættvill;
Sjå: ætt

morganatisk ekteskap

Tyding og bruk

ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett; ekteskap til venstre hand;

høgboren

adjektiv

Tyding og bruk

av fornem ætt
Døme
  • den høgborne adelen