Nynorskordboka
hovdingætt, høvdingætt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hovdingætt | hovdingætta | hovdingætter | hovdingættene |
| ei høvdingætt | høvdingætta | høvdingætter | høvdingættene |
Tyding og bruk
ætt (1) som har hatt fleire hovdingar
Døme
- dei var av gammal hovdingætt