Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
vente seg
Tyding og bruk
(om kvinne) skal føde (barn)
;
Sjå:
vente
Artikkelside
sannsynleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
sann
(
1
I)
Tyding og bruk
rimeleg, truleg
Døme
ei
sannsynleg
forklaring
som ein kan vente seg
Døme
ei
sannsynleg
løysing
Artikkelside
kjenne lusa på gonga
Tyding og bruk
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
;
Sjå:
gonge
,
lus
Døme
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
hald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hald
Tyding og bruk
det å halde
;
halding
som etterledd i ord som
hushald
kosthald
måtehald
tilhald
vedlikehald
tak
(
2
II
, 1)
,
feste
(
1
I
, 1)
Døme
få hald på
;
det er godt hald i brødet
;
sy kjolen i eit tøy med godt hald i
styrke
(
1
I
, 1)
,
støleik
;
pålitelegskap
Døme
det var lite hald i det han sa
;
eit rykte det ikkje er hald i
handtak
;
list på vegg til å setje reiskap
eller liknande
i
Døme
trive om haldet
avstand
,
fråstand
Døme
det var for langt hald til å skyte
;
eg kom på kloss hald
;
følgje hendingane på nært hald
stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå
;
kant
(
1
I)
,
side
Døme
meldinga kom frå autoritativt hald
;
ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet
;
ha noko frå høgaste hald
;
på amerikansk hald
verk eller sting i sida
eller
brystet
Døme
få hald
brunsttid hos rein
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
gonge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
og
gang
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
måte å gå på
;
gang
(1)
Døme
gå i sakte gonge
;
ha lett gonge
;
kjenne nokon på gonga
;
ein times gonge herifrå
rørsle, funksjon, drift
Døme
kome i gonge
;
få noko i gonge
;
i full gonge
stylte
(
1
I)
Døme
gå på gonger
gang
(3)
,
gjæring
(1)
Døme
få gonge på ølet
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
vere på gonga
skulle til å gå
Artikkelside
vønast
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
von
(
1
I)
Tyding og bruk
vente seg
;
vente å få
;
tenkje seg
Døme
eg hadde ikkje vønst dette av deg
Artikkelside
pessimisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pessimus
‘verst’
Tyding og bruk
i
filosofi
: det synet at livet er liding og tilværet utan verdi
det å sjå mørkt på tilværet og vente seg det verste
;
svartsyn,
motsett
optimisme
Artikkelside