Avansert søk

213 treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åst

Tyding og bruk

med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
  • dei unnte henne sigeren;
  • alle unner han vel;
  • dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
  • dette er deg vel unnt;
  • eg unnte han å slite litt;
  • eg unner ingen å oppleve dette

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren

rydde, rydje

rydda, rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig, ordne
    Døme
    • rydde på kjøkenet;
    • han rydda av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
    Døme
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk
    Døme
    • politiet ryddar plassen for folk;
    • rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

  • rydde vekk/unna all tvil
    fjerne all uvisse
    • lova vil rydde vekk all tvil;
    • jobben hans er å rydde unna all tvil
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
    • ho må rydde opp i rekneskapen
  • rydde opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydde ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rydda ut av leiligheita;
    • rydde ut av oppvaskmaskina;
    • rydde ut jula
  • rydde veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydde veg for ei løysing;
      • bandet rydda veg for fleire andre lokale band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • dei måtte rydde veg for bussen;
      • dei rydda veg gjennom folkemengda
    • bryte opp og planere jord for å lage veg

rottene forlèt det søkkande skipet

Tyding og bruk

(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut;
Sjå: rotte

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg)heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigenutanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint utemed å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med megeg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på

tukke 2

tukka

verb

Opphav

same opphav som tokke (2

Tyding og bruk

flytte (litt), tokke (2
Døme
  • tukke seg unna;
  • tukke på stolen

så vidt 2, so vidt 2

adverb

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

med liten slingringsmon;
akkurat, nett
Døme
  • ho greidde det så vidt;
  • vi slapp så vidt unna

sluntre

sluntra

verb

Tyding og bruk

arbeide seint og dove;
spare seg i arbeidet
Døme
  • dei sluntra ikkje med førebuingane

Faste uttrykk

  • sluntre unna
    dra seg unna pliktene sine
    • dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine