Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam

tukte

tukta

verb

Opphav

norrønt tykta; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. oppsede eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Døme
    • tukte dei ulydige;
    • tukte nokon til lydnad
  2. vinne over;
    Døme
    • han tukta alle i hopptevlinga

med tukt å melde

Tyding og bruk

ærleg tala;
i sanning;
Sjå: tukt
Døme
  • med tukt å melde var filmen ganske keisam

i tukt og ære

Tyding og bruk

på sømeleg vis;
Sjå: tukt, ære
Døme
  • leve i tukt og ære

ikkje ta tukt

Tyding og bruk

ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa;
Sjå: tukt

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (2

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

få huska seg

Tyding og bruk

få tukt, juling;
Sjå: huske

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

kustus, kust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Døme
  • halde god kustus på ungane;
  • barn som treng kustus

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa