Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tilleggje, tillegge

tilleggja, tillegga

verb

Tyding og bruk

  1. tilskrive noko eller nokon ein viss eigenskap eller funksjon
    Døme
    • vi har ein tendens til å tilleggje dyr menneskelege eigenskapar
  2. tilskrive nokon ei viss meinning, haldning eller liknande
    Døme
    • dei tilla journalisten ein eigen agenda

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft

befalingsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i organisasjon med strengt hierarki, til dømes Forsvaret: person som har stilling som er tillagt ansvar for å leie og befale;

besjeling

substantiv hokjønn

Uttale

besjeˊling

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

det at noko fysisk, ikkje-menneskeleg blir tillagt menneskelege delar eller eigenskapar

epitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk epitheton ‘noko tillagt’

Tyding og bruk

karakteriserande tillegg, særleg adjektiv som står til eit substantiv;