Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 226 oppslagsord

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande

ristornere

ristornera

verb

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘slå, springe tilbake’

Tyding og bruk

  1. betale tilbake (trygdingspremie)
  2. rette ein rekneskapspost med ein motpost

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar

ringen er slutta

Tyding og bruk

noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet;
Sjå: ring

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

retensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retinere ‘halde tilbake’

Tyding og bruk

det å halde på noko

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

retrettstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling (5) som ein kan dra seg tilbake til frå ei meir krevjande stilling
Døme
  • sikre seg ei avtale om retrettstilling

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk