Avansert søk

52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!

, teie 3

teia

verb

Opphav

jamfør islandsk tæja

Tyding og bruk

  1. løyse opp, skilje (noko samanfløkt);
    trevle, rive (opp)
    Døme
    • tæ ull;
    • tæ hamp;
    • tæ filler
  2. Døme
    • tæ opp bitane

tægje, teie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tåg (1

Tyding og bruk

fletta korg (av tæger)

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • stopp tjuven!
  • stoppe kjeften på einfå ein til å teie;
  • bussen stoppa med eit rykk;
  • stoppe opp

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)