Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg

pulpa

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘møyrt kjøt’

Tyding og bruk

  1. mjukt vev i kroppen, til dømes inne i ei tann

pulpitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betennelse i pulpa (1) i ei tann

retinere

retinera

verb

Tyding og bruk

halde tilbake

Faste uttrykk

  • retinert tann
    tann som er hindra i å kome fram

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann

plombere

plombera

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med plombe (1)
    Døme
    • plomberte jernbanevogner
  2. tette holrom
    Døme
    • plombere røyr
  3. (eldre) nemning for å leggje fylling i tann

ortodonti

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av gresk odous ‘tann’

Tyding og bruk

odontolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av odous (genitiv odontos) ‘tann’, jamfør -log

Tyding og bruk

person som er utdanna i eller studerer odontologi;