Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

ta vare på

Tyding og bruk

Sjå: vare
  1. passe på;
    stelle, bevare
    Døme
    • ta vare på regionale interesser
  2. behalde;
    ikkje kaste
    Døme
    • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

oftast i bunden form: vesle
Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann
Artikkelside

ivareta, ivaretake

ivaretaka

verb

Tyding og bruk

ta vare på eller ta hand om;
Døme
  • ivareta eigne interesser;
  • dårleg bemanning gjer det vanskeleg å ivareta oppgåvene på ein sikker måte
Artikkelside

vareta, varetake

vareta, varetaka

verb

Opphav

truleg etter dansk

Tyding og bruk

ta vare på;
ha omsut for;
Døme
  • vareta sine eigne interesser
Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv
Artikkelside

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. motsett majoritet
    Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar
Artikkelside