Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med
Døme
  • sveiva på ein slipestein
Artikkelside

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar
Artikkelside

sveive

sveiva

verb

Opphav

av sveiv (1

Tyding og bruk

  1. setje i (roterande) rørsle med ei sveiv (1
    Døme
    • sveive separatoren;
    • ho sveiver opp bilvindauget
  2. veive, vifte, svinge
    Døme
    • sveive med armane
  3. Døme
    • sveive hit og dit
Artikkelside

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og går – det ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse
Artikkelside

hjulvisp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap som har ei sveiv som driv to vispar via eit tannhjul
Artikkelside

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;
Artikkelside

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside

kobbesveiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside