Artikkelside

Nynorskordboka

sveiv 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei sveivsveivasveiversveivene

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med;
Døme
  • sveiva på ein slipestein