Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
226 treff
Nynorskordboka
226
oppslagsord
svart
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
svart
(
2
II)
Tyding og bruk
svart farge
Døme
gjere svart til kvitt
;
vere kledd i svart
sjakkspelar med svarte brikker
Døme
svart vinn partiet
Faste uttrykk
svart på kvitt
skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svartaste skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
svare
2
II
svara
verb
kløyvd infinitiv:
svara
Vis bøying
Opphav
norrønt
svara
Tyding og bruk
uttale seg munnleg
eller
skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(1)
Døme
svare når ein blir spurd
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
svare med eit smil
;
han svarer kjapt på telefonen
ta til motmæle
Døme
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
gje atterljom
Døme
bergveggen svarte når ein ropte
reagere
(2)
Døme
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gå til mottrekk
Døme
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
;
han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
stå til rekneskap
Døme
dette må du svare for sjølv
;
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
(1)
Døme
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Døme
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Faste uttrykk
svare seg
løne seg
han må rekne ut om det svarar seg økonomisk
Artikkelside
flosshatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høg, sylinderforma, oftast svart hatt trekt med
floss
(
1
I
, 1)
av silke
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
emo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
emotional
‘emosjonell’
Tyding og bruk
melodiøs og kjensleladd variant av
punkrock
Døme
høyre på punk, symfonisk rock og emo
subkultur der ein dyrkar eit mørkt syn på livet, sprungen ut av kulturen kring
punkrocken
person som dyrkar eit mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminka
Døme
svartkledde emoar
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskinen
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
tusj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
fransk
toucher
,
opphavleg
‘røre ved’
Tyding og bruk
flytande fargestoff, tradisjonelt svart, ofte nytta til å teikne med
Døme
teikne med tusj
tusjpenn
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
måle
2
II
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mála
;
av
lågtysk
malen
Tyding og bruk
dekkje med måling
Døme
måle
huset
;
vi målar hytta i sommar
;
eg måla stova i fjor
;
dei har måla stolen kvit
lage målarstykke
Døme
måle
landskapsbilete
;
Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
han målar situasjonen temmeleg svart
;
redsla stod måla i andletet hennar
Faste uttrykk
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100