Avansert søk

200 treff

Nynorskordboka 200 oppslagsord

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styretgå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere heilt styren;
  • slå seg styren

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;

sjølvstyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å styre seg sjølv
    Døme
    • lokalsamfunnet har mindre sjølvstyring enn tidlegare
  2. automatisk styring
    Døme
    • fartøyet har sjølvstyring

sjølvstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å styre seg sjølv;
det å sjølv kunne rå over eigne saker
Døme
  • kommunalt sjølvstyre

seniorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. styre av eldre
  2. førerett som den eldste har til arv

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

votere

votera

verb

Opphav

gjennom engelsk eller fransk, frå mellomalderlatin, av latin votum ‘lovnad, ynske’; jamfør votum

Tyding og bruk

halde røysting;
Døme
  • votere for noko;
  • votere mot noko;
  • dei voterte over forslaget

Faste uttrykk

  • votere inn
    røyste inn (i eit parti, styre eller liknande)
    • votere inn nye medlemer
  • votere ned
    røyste over og vrake