Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?

standar

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. oppståande stong eller stake;
    vertikal støtte eller avstivar i trekonstruksjon
  2. loddrett borehol;
    til skilnad frå liggjar (1)

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
  2. bestemme kva ein skal gjere;
    planleggje
    Døme
    • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
    • vi staka oss opp ei ny retning

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
  • kvitmåla stakitt

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'

Tyding og bruk

kople
Døme
  • sjalte inn førstegiret

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    sortere vekk;
    skyve ut;
    vrake

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtene