Avansert søk

1083 treff

Nynorskordboka 1083 oppslagsord

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-, jamfør styk-; omdannet av dansk sted

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;

tingstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad kor ein tidlegare hadde ting (2, 4)
    Døme
    • her var ein gammal tingstad
  2. sted med tinghus
    Døme
    • slå saman tingstader

steady

adjektiv

Uttale

stedˊdi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stø, fast
Døme
  • halde steady kurs

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;

poststad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad med postkontor
  2. stad som post er adressert til

postoperativ

adjektiv

Opphav

av post-

Tyding og bruk

som finn stad etter ein operasjon (1)
Døme
  • postoperativ behandling

Faste uttrykk

  • postoperativ avdeling
    avdeling der pasienten ligg etter ein operasjon

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av mellomalderlatin posta, eigenleg ‘stad der posthestar står oppstilte’

Tyding og bruk

  1. stad som tek imot, leverer ut og sender brev, pakker og liknande;
    Døme
    • gå på posten med eit brev;
    • hente ein pakke på posten;
    • jobbe i Posten
  2. institusjon som utviklar og utfører posttenester;
    Døme
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller liknande, send gjennom eit postverk
    Døme
    • hente posten;
    • få eit brev i posten;
    • posten kom ikkje fram

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste, utkik, kontroll eller liknande
    Døme
    • stå på post;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp
  2. Døme
    • kalle attende posten på høgd 212
  3. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • avdelinga har tre postar med 20 senger kvar
  4. lønt stilling (5);
    jobb
    Døme
    • søkje halv post;
    • seie opp posten sin

Faste uttrykk

  • vere på post
    vere på vakt, vere årvak
    • her har ikkje leiinga vore på post