Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;

forstå, innsjå

Døme

skjøne samanhengen;
ikkje skjøne eit ord;
skjøne at noko er gale;
dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
dette skjønar eg ikkje bæret av
skjøne på
- gjere seg opp ei meining om (noko)
- gje ei påskjøning
  skjøne på nokon for innsatsen
skjøne seg på
ha innsikt i;
forstå seg på
han skjønar seg ikkje på politikk

halvgått

adjektiv

Tyding og bruk

om tid eller prosess: som er halvveges gjennomført

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- etter halvgått løp skjønte eg at eg ville tape;
- dei halvgåtte løpa gjorde henne motlaus
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- løpet var framleis berre halvgått;
- løpa var framleis berre halvgått

instinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har sin grunn i instinkt (1);

Døme

instinktive handlingar;
ha ei instinktiv kjensle av noko

brukt som adverb:
- eg skjønte instinktivt at det var fare på ferde