Avansert søk

72 treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

senge, sengje

senga, sengja

verb

Opphav

av seng

Tyding og bruk

gå til sengs;
leggje seg

Faste uttrykk

  • senge saman
    liggje saman

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt (i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    1. besøkje nokon før dei har stått opp
    2. overrumple nokon

urørleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje rører seg
    Døme
    • ein urørleg skugge
    • brukt som adverb:
      • liggje urørleg i senga;
      • sitje urørleg i baksetet
  2. som ikkje kan rørast;
    fast
    Døme
    • urørleg eigedom;
    • urørleg kapital
  3. om religiøse forhold: så heilag at ein ikkje må røre det

urørt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rørt eller gjord noko med;
    Døme
    • senga var urørt;
    • pengane skal stå urørte;
    • urørt terreng
  2. som ikkje er kjenslemessig prega av noko;
    Døme
    • vere urørt av oppstyret

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    1. endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    2. endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    1. vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    2. skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut frå eit være inni noko;
ut or, or, ut av
Døme
  • gå utor huset;
  • gå utor senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!

Faste uttrykk

  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

utbreidd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. spreidd eller falda ut;
    lagd utover
    Døme
    • utbreidde venger;
    • teppet låg utbreidd på senga
  2. Døme
    • ei utbreidd oppfatning;
    • korrupsjon er utbreidd i heile landet

underbreisle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. teppe eller klede til å ha under seg i ei seng
    Døme
    • leggje underbreisle på senga
  2. Døme
    • bruke halm til underbreisle