Avansert søk

8388 treff

Nynorskordboka 8388 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: sega

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt

hovudjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. menneskejakt på fiendar for å skaffe seg hovuda som trofé
  2. i overført tyding: jakt på gode hovud (3);
    jakt på leiaremne i næringslivet;

cola

substantiv hankjønn

Uttale

koˊla

Opphav

kortform av Coca-Cola, amerikansk varemerke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drikke cola
  2. porsjon (flaske, glas og liknande) med cola (1)
    Døme
    • kjøpe seg ein cola

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  3. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  4. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

kveikje, kveike 2

kveikja, kveika

verb

Opphav

norrønt kveikja; jamfør kvikk

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld;
    Døme
    • kveikje opp i omnen;
    • bestefar kveikte pipa
  2. gje ny kraft og styrke;
    gjere oppglødd;
    setje mot i
    Døme
    • kveikje seg på noko sterkt;
    • talaren kveikte møtelyden

takse

taksa

verb

Opphav

av engelsk taxi

Tyding og bruk

om fly: flytte seg for eigen maskin på bakken (eller sjøen)

forsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Tyding og bruk

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Døme
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Faste uttrykk

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla (2 og låm

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
    Døme
    • stå slalåm;
    • i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
  2. alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;
    til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor
    Døme
    • verdscupen i slalåm
  3. det å bevege seg eller køyre frå side til side
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
    • han sprang slalåm mellom regndropane