Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 123 oppslagsord

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    leggje merke til;
    bli var
    Døme
    • sjå ein samanstøyt mellom to bilar;
    • sjå nokon kome;
    • sjå at nokon kjem;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ikkje sjå snurten av ein;
    • ikkje sjå handa framfor seg;
    • sjå flisa i auget åt bror sinMatt 7,3
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • sjå ein film, ei utstilling;
    • sjå ei sak frå begge sider;
    • sjå i avisa
    • vitje
      • sjå innom (til) ein;
      • sjå opp!pass på, ver på vakt!
      • sitje roleg og sjå påberre sitje passiv;
      • har du sett på maken?
    • granske, undersøke
      • vil du sjå på denne motoren?
  3. få lære, oppleve, vite;
    Døme
    • den som lever, får sjå;
    • vi får sjå korleis det går;
    • det er noko ein sjeldan serer vitne til;
    • du skal sjå det går nok bra
    • tenkje etter, fundere
      • la meg sjå, det er femten år sidan
    • innsjå, skjøne
      • der ser du korleis det går;
      • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra;
      • ho er rik, ser du
    • vilje (2, ynske
      • eg ser helst at du går;
      • ikkje sjå på prisenikkje bry seg om prisen
  4. om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
    Døme
    • å sjå til er han ein kraftkar
  5. refleksivt:
    Døme
    • sjå framfor seg;
    • sjå seg tid tilha tid til
  6. i uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl, underleg å sjå på
  • sjå att
    møtast på nytt, finne att
  • sjå bort ifrå
    òg: ikkje rekne med
  • sjå etter
    passe på (barna);
    leite etter (noko);
    undersøkje
    • sjå etter om nokon er heime
  • sjå fram til
    glede seg til
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok, dokument)
  • sjå godt ut
    ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
  • sjå i auga
    godta;
    vedgå
  • sjå kvarandre
    òg: møtast
  • sjå ned på
    òg: vanvørde
  • sjå opp til
    òg: setje høgt, dyrke (2
  • sjå seg føre
    gå varsamt, passe seg
  • sjå seg i stand til
    rekne seg skikka til
  • sjå seg om
    kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
  • sjå seg rundt etter
    leite etter (noko)
  • sjå seg råd til
    ha høve el råd til
  • sjå til
    syte for, passe på
    • sjå til dyra;
    • sjå til at gjestene får mat;
    • sjå til at noko går i orden
  • sjå ut
    verke, gje inntrykk av;
    òg: velje ut, plukke ut
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå vekk frå
    òg: ikkje rekne med eller ta omsyn til;
    sjå bort frå

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

provokasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å provosere;
utfordring eller handling som provoserer;
framkalling av (ulovlege) handlingar
Døme
  • arbeidarane såg på oppseiinga som ein provokasjon

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

år og dag

Tyding og bruk

lang tid;
Sjå: dag
Døme
  • det er år og dag sidan eg såg han

sjå dagen

Tyding og bruk

bli til;
Sjå: dag
Døme
  • damelaget såg dagen i 2010

opprekt

adjektiv

Tyding og bruk

som er rekt i vêret
Døme
  • elevane sat med opprekte hender;
  • læraren såg berre éi opprekt hand

opplagd

adjektiv

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om;
    Døme
    • saka er opplagd;
    • vi såg nokre opplagde feil
  2. i god form;
    i godt humør
    Døme
    • kjenne seg kvikk og opplagd;
    • ikkje vere opplagd til å gjere noko