Avansert søk

84 treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn;
    Døme
    • dette er berre lause rykte;
    • har du høyrt rykta om han?
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest

Faste uttrykk

  • namn og rykte
    dom eller meining om nokon eller noko;
    omdøme (1)
    • dette har skadd mitt gode namn og rykte;
    • saka øydela hans politiske namn og rykte;
    • namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
  • vere betre enn ryktet sitt
    vere betre enn det som blir sagt om ein

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

rykkje 2, rykke 2

rykkja, rykka

verb

Opphav

jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’

Tyding og bruk

lage rukker, snøre saman;
Døme
  • rykkje på nasen;
  • rykkje saman

rykkje 3, rykke 3

rykkja, rykka

verb

Opphav

jamfør rykkjar (2

Tyding og bruk

Døme
  • rykkje ein for noko

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte

gysje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt gys(s) ‘gjøn’; samanheng med gyse (1 og gøyse (2

Tyding og bruk

urimeleg forteljing, skrøne;
(laust) rykte
Døme
  • fortelje gysjer;
  • det går ei gysje om dei

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;
Døme
  • ei famøs historie;
  • det famøse skrivet

frynsete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med frynser;
    opptrevla, tjafsete
    Døme
    • ein frynsete duk;
    • ei frynsete jakke
  2. Døme
    • ha frynsete nervar
  3. tvilsam (2), ikkje bra
    Døme
    • frynsete moral;
    • ha eit frynsete rykte

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg

eit dårleg papir

Tyding og bruk

ein person som har dårleg rykte eller omdøme;
Sjå: papir
Døme
  • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir