rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt ryðja ‘tømme, reinske’Tyding og bruk
- gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
Døme
- rydje låven;
- rydje i stova, på hybelen;
- rydje av bordet
- bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
Døme
- rydje veg – brøyte;
- rydje ny jord;
- rydje seg ein buplass
Faste uttrykk
- rydje opp isetje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
sanere - rydje or vegendrepe (nokon)
- rydje utgjere ende på, tyne