Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
ringle
2
II
ringla
verb
Vis bøying
Opphav
av
ringje
(
2
II)
Tyding og bruk
klinge
(
2
II
, 1)
,
klirre
Døme
ringle med eit nøkkelknippe
;
bjøllene ringlar
brukt som adjektiv:
ringlande bjøller
Artikkelside
ringle
3
III
ringla
verb
Vis bøying
Opphav
av
ring
(
1
I)
Faste uttrykk
ringle seg
slyngje seg i ringar
vegen ringla seg fram
Artikkelside
ringel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ringle
(
2
II)
Døme
ringel og skrammel
Artikkelside
ringle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leiketøy til å
ringle
(
2
II)
med
;
jamfør
rangle
(
1
I)
Artikkelside
ringle seg
Tyding og bruk
slyngje seg i ringar
;
Sjå:
ringle
Døme
vegen ringla seg fram
Artikkelside