vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Opphav
norrønt rengja, av (v)rangrTyding og bruk
- snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
- vrengje trøya;
- vrengje av seg sokkane;
- vrengje sjela si;
- vrengje or seg djevelskapen
- vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
- vrengje auga – vende det kvite i auga ut;
- renge andletet – gjere grimasar, gjere seg til
Faste uttrykk
- vrengje opp ein låsbryte opp
- vrengje ordavri på orda så dei får ei anna meining
- vrengje seg
- vri seg så innsida kjem ut
- paraplyen vrengde seg
- knyte seg av kvalme eller vemjing
- magen vrengde seg
- vrengje seg inn på einegle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge