Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

utsett 1

adjektiv

Opphav

jamfør setje og utsetje

Tyding og bruk

  1. som ein ventar med
    Døme
    • eit utsett møte
  2. som er sett ut
    Døme
    • utsett yngel
  3. som lett blir råka;
    risikofylt
    Døme
    • vere utsett for vald;
    • garden ligg utsett til for ras;
    • kuling på utsette stader;
    • vere på ein utsett post;
    • ha ei utsett stilling

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (5)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko

steinras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ras (1) av stein

flodbølgje, flodbylgje, flodbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ovstor bølgje (1, 1) som oppstår ved jordskjelv, ras, kraftige eksplosjonar, vulkanutbrot og liknande;
jamfør tsunami

blokkere

blokkera

verb

Uttale

blåkeˊre

Opphav

av fransk bloquer; samanheng med blokk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ras blokkerer jernbanelinja;
    • blokkere oppkøyrsla til huset;
    • få luftvegane blokkert;
    • høghusa blokkerer utsikta;
    • keeperen blokkerte skotet;
    • blokkere eit dataangrep;
    • sensur som blokkerer visse internettsider;
    • eit medikament som blokkerer enzym;
    • problem som blokkerer utviklinga i landet
  2. setje i verk blokade (1)
    Døme
    • blokkere ei hamn;
    • blokkere kysten med krigsskip
  3. setje i verk blokade (3) for å hindre arbeidsgjevar i å få arbeidskraft
    Døme
    • fagorganiserte arbeidstakarar blokkerte nye stillingar

rassikre

rassikra

verb

Tyding og bruk

sikre eit område mot ras
Døme
  • rassikre vegane

lava

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin labes ‘fall, ras’

Tyding og bruk

  1. glødande, flytande stein som strøymer ut av ein vulkan
  2. storkna lava (1)