Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

frå engelsk, av range ‘flakke’

Tyding og bruk

  1. nordamerikansk skogvaktar eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeidar over 16 år;

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass

vrange, range 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vrangside (av ty, klesplagg)
    Døme
    • rette og vrange;
    • genseren er på vranga
  2. Døme
    • svelgje i vranga

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra

rover 1

substantiv hankjønn

Uttale

utt råˊver

Opphav

engelsk eigenleg ‘pirat, vandrar’

Tyding og bruk

  1. speidar (gut eller jente) over 16 år
  2. vanleg før, framleis nytta: gutespeidar over 16 år; jamfør ranger