Avansert søk

194 treff

Nynorskordboka 194 oppslagsord

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande
    • utsegna treffer eit ømt punkt hos mange;
    • tapet vart eit sårt punkt for meg

start

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør starte

Tyding og bruk

  1. det å byrje på noko;
    Døme
    • tiltaket fekk ein lovande start;
    • turen var vellykka heilt frå starten
  2. det å starte (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • leie ei tevling frå start til mål;
    • heile feltet fekk ein god start;
    • vere raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, køyretøy eller liknande)
    Døme
    • få start på motoren
  4. stad eller punkt der noko byrjar;
    Døme
    • rykke tilbake til start;
    • etter kvart var vil tilbake ved starten

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med

vendepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: midtpunkt i ei S-forma kurve
  2. i overført tyding: (tids)punkt der noko viser ei klar endring
    Døme
    • eit vendepunkt i livet;
    • 1814 er eit vendepunkt i norsk historie;
    • romanen har fleire overraskande vendepunkt

uklarleik, uklårleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere uklar
    Døme
    • skape uklarleik om reglane
  2. noko som er uklart;
    uklart punkt
    Døme
    • avklare eventuelle uklarleikar i ordninga

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;

planfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei to dimensjonane lengd og breidd, og som dermed kan bli teikna på ei plan flate;
til skilnad frå romfigur

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd, til dømes sylinder (1) eller kube (1;
til skilnad frå planfigur
Døme
  • rekne ut overflata av romfigurar

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje