Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
preik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
preike
(
2
II)
Tyding og bruk
tomt snakk, tøv,
prat
(2)
Døme
mykje preik og lite handling
Artikkelside
preike
2
II
preika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prédika
;
frå
latin
praedicare
‘rope (ut), seie fram, forkynne’
Tyding og bruk
halde
preike
(
1
I
, 1)
;
forkynne
Døme
preike Guds ord
formane til
;
propagandere for
;
agitere
Døme
preike moral
prate, snakke i det vide og det breie om noko
Døme
dei preika politikk heile dagen
;
preike hol i hovudet på nokon
Artikkelside
grovskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grovleik
råskap, brutalitet
;
jamfør
grov
(
3
III
, 3)
Døme
retten la vekt på grovskapen i trugslane og valden
det å vere
dryg
(5)
eller upassande
;
jamfør
grov
(
3
III
, 5)
Døme
ufyseleg preik og annan grovskap
Artikkelside