Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

overfor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. andlet til andlet;
    Døme
    • dei stod overfor kvarandre
  2. om tale, utsegn: vend til nokon
    Døme
    • stadfeste overfor media
  3. i overført tyding: rett framfor noko (til dømes ei oppgåve eller utfordring)
    Døme
    • bli stilt overfor eit problem
  4. i tilhøvet til, når det gjeld
    Døme
    • ha blanda kjensler overfor heimstaden

romslegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. god plass i eit avgrensa rom
  2. plass til ulike meiningar i eit sosialt fellesskap
    Døme
    • romslegheit overfor kollegaene er ein viktig eigenskap

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

  1. som har evne til å tole
    Døme
    • vere tolerant overfor visse giftstoff
  2. Døme
    • vere liberal og tolerant;
    • ha eit tolerant syn

takt og tone

Tyding og bruk

framferd overfor andre menneske;
Sjå: takt, tone
Døme
  • lære seg reglane for god takt og tone;
  • vise dårleg takt og tone

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. oppmode sterkt til handling;
    Døme
    • utfordre nokon til duell;
    • han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
  2. vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
    Døme
    • utfordre det etablerte samfunnet
  3. stille krav til
    Døme
    • bli utfordra intellektuelt;
    • utviklinga utfordrar samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

tvert imot

Tyding og bruk

Sjå: imot, tvert
  1. heilt motsett;
    omvendt
    Døme
    • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
  2. Døme
    • ho sat tvert imot han

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift (1 opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;
Døme
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesett
  • ta i skrifte
    ta i forhøyr og irettesetje