Avansert søk

6167 treff

Nynorskordboka 6167 oppslagsord

norrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350);
Døme
  • lære seg norrønt;
  • Snorres kongesoger er skrivne på norrønt

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

heile 4

heila

verb

Opphav

norrønt heila

Tyding og bruk

gjere heil;
Døme
  • heile skaden

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
  • vere sonen til mor si
    likne mor si

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

dotter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dóttir

Tyding og bruk

  1. kvinne eller jente i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå son
    Døme
    • få ei dotter;
    • dottera mi;
    • mor og dotter;
    • dotter av ein sjukepleiar;
    • dei har ein son og to døtrer;
    • den to år gamle dottera;
    • den yngste dottera
  2. i overført tyding: jente eller kvinne med ein bestemt tilhøyrsel til ein stad, ein tid, eller eit folk
    Døme
    • ei dotter av si tid;
    • ei dotter av borgarskapet

Faste uttrykk

  • vere dottera til far sin
    likne far sin
  • vere dottera til mor si
    likne mor si

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; jamfør kverve (2

Tyding og bruk

kvart av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortast (21. eller 22. desember);