Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

misnøye

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Tyding og bruk

det å vere misnøgd;
Døme
  • slik behandling skaper misnøye hos publikum;
  • sjå med misnøye på noko
Artikkelside

skjelle ut

Tyding og bruk

gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse;
Sjå: skjelle
Døme
  • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

tilrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop retta til nokon, som åtvaring, uttrykk for misnøye, hyllest eller liknande
Døme
  • talaren vart møtt med piping og tilrop;
  • oppmuntrande tilrop
Artikkelside

medhårs

adverb

Tyding og bruk

  1. med håra;
    motsett mothårs (1)
    Døme
    • børste pelsen medhårs
  2. i overført tyding: utan motstand
    Døme
    • politikarane slukte kamelar medhårs

Faste uttrykk

  • stryke nokon medhårs
    behandle nokon med varsemd for å unngå konflikt eller misnøye
    • ein skal lage litt uro og ikkje stryke nokon medhårs
Artikkelside

beklage

beklaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

beklaˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
  • ho beklaga at planane stranda

Faste uttrykk

  • beklage seg
    klage si naud
    • ikkje beklag deg!
  • beklage seg over
    gje uttrykk for misnøye med
    • beklage seg over situasjonen
Artikkelside

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på
Artikkelside

utakk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

inga takk;
Døme
  • få berre utakk for strevet
Artikkelside

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
Side 1 av 6