Avansert søk

748 treff

Nynorskordboka 748 oppslagsord

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • utor måten
    over alle grenser;
    umåteleg
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

måta, måte 2

adjektiv

Opphav

av måte (3

Tyding og bruk

Døme
  • kome i måta tid
  • brukt som adverb:
    • måta stor

spesialisere

spesialisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

gjere noko på ein målretta måte;
jamfør spesialisert
Døme
  • spesialisere produksjonen av mat

Faste uttrykk

  • spesialisere seg
    utdanne seg innanfor eit smalare og meir avansert emne;
    halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande
    • spesialisere seg i indremedisin;
    • firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

spreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å strø utover;
    det å bli spreidd
    Døme
    • spreiing av gjødsel
  2. Døme
    • vi må hindre vidare spreiing av atomvåpen
  3. måte som noko er spreidd på
    Døme
    • resultata viste stor spreiing

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

spesialbehandle

spesialbehandla

verb

Tyding og bruk

behandle på ein særeigen måte
Døme
  • det er urett å spesialbehandle ei gruppe i kommunen
  • brukt som adjektiv:
    • kle huset med spesialbehandla trebord

spesialavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall som kan føre til farleg forureining og derfor skal handsamast på ein særeigen måte

spelestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å spele ein idrettskamp på
    Døme
    • laget har fått ein tydelegare spelestil
  2. måte å spele eit instrument på
    Døme
    • gammal spelestil på nye instrumenter

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen