Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
773 treff
Nynorskordboka
773
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
snirkle seg
Tyding og bruk
Sjå:
snirkle
røre seg på ein måte som ikkje går rett fram
eller
rett opp
Døme
røyken snirkla seg til vêrs
jobbe seg framover med møde
Døme
snirkle seg gjennom trafikken
Artikkelside
snobbe nedover
Tyding og bruk
på ein tilgjord måte vere
eller
te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
;
Sjå:
snobbe
Døme
skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside
snusfornuft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
praktisk og lite nyansert måte å tenkje på
Artikkelside
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
falle, ramle
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
brukt som adverb:
løysinga ligg snublande nær
gå utstøtt
;
vakle
Døme
jentene snubla ned trappa i mørkeret
brukt som adjektiv:
ein snublande gange
i
overført tyding
: gjere noko på ein feilaktig, usikker
eller
tilfeldig måte
Døme
bedrifta snubla i regelverket
;
laget snublar seg av garde i cupen
tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord
;
stamme, stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
;
han snubla i uttalen av det lange ordet
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
snodig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúðigr
‘kvikk, snøgg’
Tyding og bruk
som er uvanleg
eller
overraskande på ein harmlaus måte
;
rar
,
pussig
,
artig
(2)
Døme
ein snodig fyr
;
det var ganske snodig at vi møttest her
Artikkelside
snobbe
snobba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
snobbete
(1)
;
blære seg, vise seg
Døme
snobbe seg
;
snobbe med noko
Faste uttrykk
snobbe nedover
på ein tilgjord måte vere
eller
te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
1
2
3
…
78
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
78
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100