Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
korse
korsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krossa
Tyding og bruk
merkje med ein
kross
(5)
slå kors for seg
;
gjere
krossmerket
(
1
I)
Døme
ho køyrde så fort at folk korsa seg
seie, rope kors
;
vere forstøkt
leggje i kors
;
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
korse
armane
Artikkelside
kors
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
;
frå
latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande
straffereiskap
til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på
;
kross
(1)
symbol for Kristus og kristendomen
;
kross
(2)
i overført tyding: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kross
(3)
Døme
ha eit kors å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kross
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur eller ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kross
(5)
Døme
korset i flagget
;
bere eit kors rundt halsen
;
setje kors på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
to linjer eller ting som kryssar kvarandre
Døme
leggje armane i kors
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
i utrop, forsikring
Døme
kors i Jesu namn!
Faste uttrykk
i kors og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kors
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kors på halsen
æresord
krype til korset
krype til krusifikset og gjere bot
;
angre
seg
;
no helst: søkje hjelp som ein før har avvist
;
audmykje
seg
Artikkelside
korsar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
korsaˊr
Opphav
frå
italiensk
corsaro
,
av
latin
cursus
‘sprang, løp’
;
jamfør
norrønt
kussari
Tyding og bruk
sjørøvar
sjørøvarskip
Artikkelside