Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘klingande murstein’

Tyding og bruk

hardbrent tegl;
klink (1, 1)
harde kuler som blir brukte i produksjon av sement;
klink (1, 2)

klinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stenge for dør, port eller liknande;

Døme

ta i klinka

klinkerbetong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett betong som er laga med tilslag ( av klinker (2)

klink 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teglstein som er hardt brend;
klinker (1)
brende kuler som blir brukte i produksjon av sement;
klinker (2)