Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
186 treff
Nynorskordboka
186
oppslagsord
kanskje
adverb
Opphav
av
kunne
(
2
II)
og
skje
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko er mogleg
;
kan hende
Døme
ho kjem kanskje i morgon
brukt for å stadfeste ei utsegn
Døme
fekk eg ikkje rett, kanskje?
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
fransk
travail
‘arbeid’
Tyding og bruk
som har mange pliktar og difor er svært oppteken
;
annsam
(1)
Døme
ein travel kvardag
;
statsministeren har det travelt før valet
brukt som adverb:
vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
i dag har vi det ikkje så travelt
;
få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet
;
yrande
Døme
fredag er travlaste dagen i butikken
;
ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
trave
3
III
trava
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
fransk
travailler
‘arbeide’
Tyding og bruk
arbeide hardt
;
streve
Døme
trave på garden
Artikkelside
traudig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
traud
og kanskje med
innverknad
frå
traurig
Tyding og bruk
som setjer seg imot å gjere noko
;
traud
,
motvillig
Døme
vere traudig å få med seg
som fører med seg slit
;
mødesam
,
tung
(6)
,
vanskeleg
(1)
Døme
eit traudig arbeid
brukt som
adverb
:
det gjekk trått og traudig
Artikkelside
nokre tusen
Tyding og bruk
i eit tal som er meir enn to tusen
;
Sjå:
nokon
Døme
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
stam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
karpefisk
med avrunda
gattfinne
, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk
;
Leuciscus cephalus
Artikkelside
stalle
2
II
stalla
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
stalme
(
1
I)
Tyding og bruk
om hest: late vatnet, mige
;
urinere
Artikkelside
tyende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
eldre nemning for
tenar
eller
hushjelp
eldre nemning for
tenarskap
(1)
Artikkelside
tankar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
nederlandsk
;
jamfør
engelsk
tankard
‘drikkekar’
Tyding og bruk
eldre type trekjerald med tut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100