Avansert søk

121 treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

hoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hoppe (2 opphavleg ‘hest som humpar, bevegar seg klosset’

Tyding og bruk

hest som er ho (1;
Døme
  • hingstar og hopper

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

danse

dansa

verb

Opphav

gjennom gammalfransk; norrønt dansa

Tyding og bruk

  1. utføre, vere med på dans
    Døme
    • dei dansa heile natta;
    • brudgomen dansar med brura;
    • danse vals;
    • danse på line;
    • skodespelarane dansa og sang
  2. springe (dansande), hoppe, trippe;
    Døme
    • danse av garde;
    • fingrane dansa over tangentane;
    • det dansa for auga;
    • skuggene dansa på veggen

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra

dump 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med djup (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei dump i vegen
  2. overgang mellom unnarenn og slette i ein hoppbakke
    Døme
    • hoppe heilt ned i dumpa

strikkhopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

aktivitet som går ut på å hoppe ut frå ei høg bru, kran eller liknande med ei lang, kraftig og elastisk line festa til beina, slik at ein fell og blir rykka opp før ein treffer bakken

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover

bykse

byksa

verb

Opphav

norrønt byxa sér ‘hoppe’, truleg gjennom lågtysk; frå mellomhøgtysk bückezen ‘hoppe som ein bukk’

Tyding og bruk

gjere eit byks;
springe, hoppe
Døme
  • bykse ut gjennom døra;
  • bykse over bekken;
  • bykse til sides;
  • ho bykste opp trappa

tørrskodd, turrskodd

adjektiv

Tyding og bruk

som har berga føttene tørre
Døme
  • kome seg tørrskodd over elva med å hoppe på steinane;
  • gå tørrskodd frå garasjen til leilegheita