Avansert søk

101 treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

grave 1

adverb

Opphav

frå italiensk, av latin gravis ‘tung’; jamfør gravis

Tyding og bruk

i musikk: langsamt og med høgtideleg karakter

graven

adjektiv

Opphav

av perfektum partisipp av grave (2

Tyding og bruk

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave eller moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft (1)
    Døme
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft (1) som liknar ein spade (1, 1)

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
  • setje/stikke spaden i jorda
    byrje med bygginga av noko
    • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
    • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. renne (1, 1) graven i bakken for å leie vatn bort frå til dømes ein åker eller ein veg;
    Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
  2. smal gate i by;
    smal gang mellom hus;
    Døme
    • veitene i Trondheim

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

graving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • graving av grøfter
  2. Døme
    • graving i arkiv
  3. Døme
    • graving av fisk