Nynorskordboka
veit 1, veite 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei veit | veita | veiter | veitene |
| ei veite | |||
Opphav
norrønt veit, veita; av veite (2Tyding og bruk
Døme
- grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
- på havbotnen:
- setje lina i ei veit
- for (1, 2) i tre eller stein
- ei veit i stokken
- smal gate, smau, strete
Døme
- veitene i Trondheim