Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

gjenge 2

gjenga

verb

Tyding og bruk

lage gjenge (1, 2) (på)
Døme
  • gjenge opp eit røyr;
  • bolten er dårleg gjenga

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’; frå tysk fleirtal av Gang

Tyding og bruk

  1. spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr eller liknande;
    Døme
    • skru ein skrue over gjenga
  2. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes nøkkel i ein lås eller ei hengsle (1 på dør
  3. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • arbeidet er i godt gjenge
  • kome ut av gjenge
    kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alt har kome ut av gjenge etter ferien;
    • ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
  • vere ute av gjenge
    vere ute av normal drift eller funksjon
    • livet mitt var heilt ute av gjenge;
    • no er alt ute av gjenge

skrugjenge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjenga del av ein skrue eller mutter;

skruegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenga del av ein skrue eller mutter;

spindel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

glatt eller gjenga aksling i ein maskin eller reiskap

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

òg -anˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. i medisin: toleevne
    Døme
    • ha høg, låg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på ¹⁄₁₀₀₀ mm

mutter 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som mutter (1

Tyding og bruk

fleirkanta metallstykke med gjenga hol i midten, brukt til å feste ein skrue eller bolt
Døme
  • mutteren er laus