Avansert søk

70 treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

gate 3

gata

verb
kløyvd infinitiv: gata

Opphav

av gatt

Tyding og bruk

lage hol;
Døme
  • gate ut eit hol;
  • gate knapphol;
  • ei øks til å gate med

Faste uttrykk

  • gate utor
    pirke noko ut

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

banner

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk bannière, av mellomalderlatin bandum ‘feltteikn’; opphavleg germansk

Tyding og bruk

  1. stridsmerke;
    Døme
    • eit banner heng over gata
  2. felt (2, 1) på nettside med kommersiell annonse, logoen til eigaren eller liknande
    Døme
    • banneret øvst på nettsida

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    2. i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • ho har det breiaste smilet av alle;
    • gjere gata litt breiare
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt

tømmingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidspunkt da noko blir tømt;
    Døme
    • tømmingstid for bos
  2. tid det tek å tømme noko;
    Døme
    • eit pulverapparat med effektiv tømmingstid
  3. tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle øvrige trafikantar har kryssa gata;

tømmetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidspunkt da noko blir tømt;
    Døme
    • nye tømmetider for boss
  2. tid det tar å tømme noko;
    Døme
    • pulverapparatet har ei tømmetid på 40 sekund
  3. tid med raudt lys som sikrar at bilar står til alle fotgjengarar og kryssande trafikk har kryssa gata;
    Døme
    • justere tømmetida på trafikklysa

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

styrte om

Tyding og bruk

falle om;
Sjå: styrte
Døme
  • styrte om på gata