Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
føremon
,
føremonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mon
(1)
føre andre
;
forsprang
betre posisjon
eller
eigenskapar (enn ein annan
eller
noko anna)
;
fordel
Døme
ho har ein føremon framfor andre søkjarar på grunn av den lange praksisen
;
føremoner
og ulemper med ordninga
;
det er ein
føremon
at dette blir gjort snøgt
Artikkelside
proteksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
protesjere
Tyding og bruk
vern, forsvar
;
særfordel, føremon, framhjelp
Artikkelside
pluss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
pluss
(
2
II)
Tyding og bruk
teiknet +
;
motsett
minus
(
1
I
, 1)
Døme
eit pluss framfor eit tal tyder at det er positivt
overskot
(1)
Døme
eit pluss i rekneskapen
noko positivt
;
føremon
(2)
,
fordel
Døme
språkkunnskapar er eit stort pluss
Artikkelside
plusside
,
pluss-side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv side
;
føremon
(2)
;
motsett
minusside
Døme
ho har både plussider og minussider
Artikkelside
overmon
,
overmonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(svært) stor grad
;
overflod
(1)
Døme
glede og kjærleik i overmon
overtak over ein annan
;
føremon
Artikkelside
openberr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinberr
;
av
lågtysk
openbar
Tyding og bruk
heilt tydeleg
;
klar,
berrsynt
(1)
Døme
ein
openberr
føremon
;
ei
openberr
lygn
;
openberre feil
brukt som
adverb
:
tydelegvis
Døme
han somla og hadde openbert god tid
;
ho var openbert skuldig
Artikkelside
nytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nyt
, og
lågtysk
nutte
;
samanheng
med
nyte
Tyding og bruk
føremon
(2)
,
gagn
Døme
han har stor nytte av utdanninga si
;
eg kan gjere nytte av desse boksane
hjelp
(1)
, teneste
Døme
kan eg vere til nytte for deg?
ein veit aldri om den kjem til nytte
Faste uttrykk
dra nytte av
bruke til nytte for seg
gjere nytte for seg
vere til hjelp
gjere same nytta
vere like god
;
kome ut på eitt
til inga nytte
fåfengd
(
1
I
, 1)
ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
lunnende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlunnendi
, av
hlunnr
‘lunn’
Tyding og bruk
rett eller føremon som høyrer til ein jordeigedom
;
herlegdom
(4)
Døme
elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden
Faste uttrykk
med lut og lunnende
alt som høyrer til ein eigedom
;
med lut og lunnar
ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
næringsvit
,
næringsvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forstand på eller dugleik til å skaffe seg økonomisk føremon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100